Omtrent på denne tiden reiste kong Antiokhos gjennom de høyereliggende områdene og hørte at Elymais i landet Persia var en by kjent for sine store rikdommer, sølv og gull.

About that time king Antiochus travelling through the high countries heard say, that Elymais in the country of Persia was a city greatly renowned for riches, silver, and gold;

Og at det i byen var et meget rikt tempel med dekkede gjenstander av gull, brystpanser og skjold som Aleksander, sønn av Filip, den makedonske kongen som først hersket blant grekerne, hadde etterlatt der.

And that there was in it a very rich temple, wherein were coverings of gold, and breastplates, and shields, which Alexander, son of Philip, the Macedonian king, who reigned first among the Grecians, had left there.

Derfor kom han og forsøkte å ta byen og plyndre den; men han greide det ikke, fordi innbyggerne i byen hadde fått advarsel.

Wherefore he came and sought to take the city, and to spoil it; but he was not able, because they of the city, having had warning thereof,

De reiste seg mot ham i kamp, så han flyktet og dro derfra med stor sorg og vendte tilbake til Babylon.

Rose up against him in battle: so he fled, and departed thence with great heaviness, and returned to Babylon.

Videre kom det en person til ham i Persia med nyheten om at hærene, som gikk mot Judeas land, hadde blitt slått på flukt.

Moreover there came one who brought him tidings into Persia, that the armies, which went against the land of Judea, were put to flight:

Og at Lysias, som først gikk ut med stor makt, ble drevet bort av jødene; og at de hadde blitt styrket av våpnene, makten og byttet de hadde fått fra hærene de hadde ødelagt.

And that Lysias, who went forth first with a great power was driven away of the Jews; and that they were made strong by the armour, and power, and store of spoils, which they had gotten of the armies, whom they had destroyed:

Vi fikk også høre at de hadde revet ned vederstyggeligheten han hadde reist på alteret i Jerusalem, og at de hadde omringet helligdommen med høye murer, som før, og hans by Betsura.

Also that they had pulled down the abomination, which he had set up upon the altar in Jerusalem, and that they had compassed about the sanctuary with high walls, as before, and his city Bethsura.

Da kongen hørte dette, ble han forundret og veldig beveget; derfor la han seg ned på sengen sin og ble syk av sorg, fordi det ikke hadde skjedd som han hadde håpet.

Now when the king heard these words, he was astonished and sore moved: whereupon he laid him down upon his bed, and fell sick for grief, because it had not befallen him as he looked for.

Der ble han liggende mange dager, for hans sorg ble stadig større, og han tenkte at han skulle dø.

And there he continued many days: for his grief was ever more and more, and he made account that he should die.

Derfor kalte han til seg alle sine venner og sa til dem: Søvnen er borte fra mine øyne, og mitt hjerte svikter av stor bekymring.

Wherefore he called for all his friends, and said unto them, The sleep is gone from mine eyes, and my heart faileth for very care.

Og jeg tenkte med meg selv, hvilken trengsel har jeg kommet i, og hvor stort elendighetens hav er det jeg nå befinner meg i! For jeg var barmhjertig og elsket i min makt.

And I thought with myself, Into what tribulation am I come, and how great a flood of misery is it, wherein now I am! for I was bountiful and beloved in my power.

Men nå husker jeg de onde tingene jeg gjorde i Jerusalem, og at jeg tok alle karene av gull og sølv som var der, og sendte for å ødelegge innbyggerne i Judea uten grunn.

But now I remember the evils that I did at Jerusalem, and that I took all the vessels of gold and silver that were therein, and sent to destroy the inhabitants of Judea without a cause.

Jeg innser derfor at det er på grunn av dette at disse vanskelighetene har kommet over meg, og se, jeg går til grunne av stor sorg i et fremmed land.

I perceive therefore that for this cause these troubles are come upon me, and, behold, I perish through great grief in a strange land.

Da kalte han på Filip, en av sine venner, som han gjorde til hersker over hele sitt rike,

Then called he for Philip, one of his friends, who he made ruler over all his realm,

Og ga ham kronen, kappen og signetringen sin, slik at han skulle oppdra sønnen hans Antiokhos, og forberede ham for riket.

And gave him the crown, and his robe, and his signet, to the end he should bring up his son Antiochus, and nourish him up for the kingdom.

Så døde kong Antiokhos der i det hundreogførtiniende året.

So king Antiochus died there in the hundred forty and ninth year.

Da Lysias fikk vite at kongen var død, innsatte han sønnen Antiokhos, som han hadde oppdratt fra ung alder, til å regjere i hans sted, og han kalte ham Eupator.

Now when Lysias knew that the king was dead, he set up Antiochus his son, whom he had brought up being young, to reign in his stead, and his name he called Eupator.

Omtrent på denne tiden stengte de som var i tårnet, israelittene rundt helligdommen, og søkte alltid å skade dem og styrke hedningene.

About this time they that were in the tower shut up the Israelites round about the sanctuary, and sought always their hurt, and the strengthening of the heathen.

Derfor, for å ødelegge dem, kalte Judas sammen alle folket til å beleire dem.

Wherefore Judas, purposing to destroy them, called all the people together to besiege them.

Så samlet de seg og beleiret dem i det hundre og femtiende året, og han laget vollene for å skyte mot dem og andre krigsmaskiner.

So they came together, and besieged them in the hundred and fiftieth year, and he made mounts for shot against them, and other engines.

Men noen av dem som var beleiret, kom seg ut, og noen ugudelige menn av Israel sluttet seg til dem:

Howbeit certain of them that were besieged got forth, unto whom some ungodly men of Israel joined themselves:

Og de gikk til kongen og sa: Hvor lenge vil det gå før du utfører dom og hevner våre brødre?

And they went unto the king, and said, How long will it be ere thou execute judgment, and avenge our brethren?

Vi har vært villige til å tjene din far, og gjøre som han ville og adlyde hans befalinger;

We have been willing to serve thy father, and to do as he would have us, and to obey his commandments;

Derfor beleirer de av vår nasjon tårnet, og de har fjernet seg fra oss; i tillegg drepte de så mange av oss som de kunne komme over, og ødela vår arv.

For which cause they of our nation besiege the tower, and are alienated from us: moreover as many of us as they could light on they slew, and spoiled our inheritance.

De har heller ikke strukket ut hånden mot bare oss, men også mot våre grenser.

Neither have they stretched out their hand against us only, but also against their borders.

Og se, i dag beleirer de tårnet i Jerusalem for å ta det: helligdommen og Betsura har de også befestet.

And, behold, this day are they besieging the tower at Jerusalem, to take it: the sanctuary also and Bethsura have they fortified.

Hvis du ikke forhindrer dem raskt, vil de gjøre større ting enn dette, og du vil ikke kunne styre dem.

Wherefore if thou dost not prevent them quickly, they will do the greater things than these, neither shalt thou be able to rule them.

Da kongen hørte dette, ble han sint og samlet alle sine venner, hærens kapteiner, og de som hadde ansvaret for hestene.

Now when the king heard this, he was angry, and gathered together all his friends, and the captains of his army, and those that had charge of the horse.

Det kom også til ham fra andre riker og fra øyene i havet, bander av leiesoldater.

There came also unto him from other kingdoms, and from isles of the sea, bands of hired soldiers.

Så hæren hans talte hundre tusen fotsoldater og tjue tusen ryttere, og tretti-to elefanter trent for strid.

So that the number of his army was an hundred thousand footmen, and twenty thousand horsemen, and two and thirty elephants exercised in battle.

Disse dro gjennom Idumea og slo leir mot Betsura, som de angrep i mange dager med krigsmaskiner; men de av Betsura kom ut og brente dem med ild, og kjempet tappert.

These went through Idumea, and pitched against Bethsura, which they assaulted many days, making engines of war; but they of Bethsura came out, and burned them with fire, and fought valiantly.

Da flyttet Judas bort fra tårnet og slo opp leir i Bathzacharias, overfor kongens leir.

Upon this Judas removed from the tower, and pitched in Bathzacharias, over against the king's camp.

Da kongen sto opp tidlig, marsjerte han ivrig med sin hær mot Bathzacharias, der hærene hans gjorde seg klare til strid og blåste i trompetene.

Then the king rising very early marched fiercely with his host toward Bathzacharias, where his armies made them ready to battle, and sounded the trumpets.

For å provosere elefantene til kamp, viste de dem drue- og morbærsaft.

And to the end they might provoke the elephants to fight, they shewed them the blood of grapes and mulberries.

De delte også dyrene mellom hærene, og for hver elefant satte de tusen mann, bevæpnet med brystpanser og hjelmer av bronse; og for hvert dyr ble det også satt fem hundre av de beste rytterne.

Moreover they divided the beasts among the armies, and for every elephant they appointed a thousand men, armed with coats of mail, and with helmets of brass on their heads; and beside this, for every beast were ordained five hundred horsemen of the best.

Disse var klare ved enhver anledning: hvor enn dyret var, og hvor enn det gikk, fulgte de med, og skilte seg ikke fra det.

These were ready at every occasion: wheresoever the beast was, and whithersoever the beast went, they went also, neither departed they from him.

Og på dyrene var det sterke tre-tårn som dekket hvert av dem, og som var fastspent med innretninger: og det var også på hvert tårn tretti-to sterke menn som kjempet på dem, foruten inderne som styrte dem.

And upon the beasts were there strong towers of wood, which covered every one of them, and were girt fast unto them with devices: there were also upon every one two and thirty strong men, that fought upon them, beside the Indian that ruled him.

Resten av rytterne ble stilt på begge sider av hæren, og de ga dem tegn til hva de skulle gjøre, kledd i rustning midt blant rekkene.

As for the remnant of the horsemen, they set them on this side and that side at the two parts of the host giving them signs what to do, and being harnessed all over amidst the ranks.

Da solen skinte på gull- og bronse-skjoldene, funklet fjellene av det og skinte som lamper av ild.

Now when the sun shone upon the shields of gold and brass, the mountains glistered therewith, and shined like lamps of fire.

Så en del av kongens hær spredte seg over de høye fjellene, og en del i dalene nedenfor, og de marsjerte frem i sikkerhet og orden.

So part of the king's army being spread upon the high mountains, and part on the valleys below, they marched on safely and in order.

Så alle som hørte lyden av deres mengde, og marsjeringen av selskapet, og klirringen av rustningene, ble beveget, for hæren var veldig stor og mektig.

Wherefore all that heard the noise of their multitude, and the marching of the company, and the rattling of the harness, were moved: for the army was very great and mighty.

Da dro Judas og hans hær nærmere og gikk i kamp, og seks hundre mann av kongens hær ble drept.

Then Judas and his host drew near, and entered into battle, and there were slain of the king's army six hundred men.

Også Eleazar, med tilnavnet Savaran, la merke til at ett av dyrene, bevæpnet med kongelig rustning, var høyere enn alle de andre, og antok at kongen var på det.

Eleazar also, surnamed Savaran, perceiving that one of the beasts, armed with royal harness, was higher than all the rest, and supposing that the king was upon him,

Han satte seg i fare for å redde sitt folk og skaffe seg et evig navn:

Put himself in jeopardy, to the end he might deliver his people, and get him a perpetual name:

Derfor løp han modig på dyret midt i kampen, og drepte både til høyre og venstre, slik at de ble skilt fra ham på begge sider.

Wherefore he ran upon him courageously through the midst of the battle, slaying on the right hand and on the left, so that they were divided from him on both sides.

Dette gjort, krøp han inn under elefanten og stakk den nedenfra, og drepte den: hvorpå elefanten falt over ham, og han døde der.

Which done, he crept under the elephant, and thrust him under, and slew him: whereupon the elephant fell down upon him, and there he died.

Likevel, da de andre jødene så kongens styrke og hans hærs voldsomhet, trakk de seg fra dem.

Howbeit the rest of the Jews seeing the strength of the king, and the violence of his forces, turned away from them.

Så gikk kongens hær opp til Jerusalem for å møte dem, og kongen slo leir mot Judea og mot Sion-fjellet.

Then the king's army went up to Jerusalem to meet them, and the king pitched his tents against Judea, and against mount Sion.

Men med dem i Betsura inngikk han fred, for de kom ut av byen, siden de ikke hadde nok mat til å tåle beleiringen, da det var et sabbatsår.

But with them that were in Bethsura he made peace: for they came out of the city, because they had no victuals there to endure the siege, it being a year of rest to the land.

Så tok kongen Betsura og satte en garnison der for å vokte den.

So the king took Bethsura, and set a garrison there to keep it.

Når det gjelder helligdommen, beleiret han den i mange dager: og satte der artilleri med krigsmaskiner og instrumenter for å kaste ild og steiner, og apparater til kaste spyd og slynger.

As for the sanctuary, he besieged it many days: and set there artillery with engines and instruments to cast fire and stones, and pieces to cast darts and slings.

Så bygde også de beleirede maskiner mot fiendens maskiner, og kjempet en lang kamp.

Whereupon they also made engines against their engines, and held them battle a long season.

Til slutt, ble deres beholdninger tomme, (for det var det syvende året, og de i Judea som var blitt reddet fra hedningene, hadde spist opp restene av lagrene);

Yet at the last, their vessels being without victuals, (for that it was the seventh year, and they in Judea that were delivered from the Gentiles, had eaten up the residue of the store;)

Det var bare noen få igjen i helligdommen, fordi hungersnøden var så overveldende for dem, at de måtte spre seg, enhver til sitt eget sted.

There were but a few left in the sanctuary, because the famine did so prevail against them, that they were fain to disperse themselves, every man to his own place.

På den tiden hørte Lysias si, at Filip, som Antiokhos kongen, mens han levde, hadde utnevnt til å oppdra sønnen Antiokhos, så han kunne bli konge,

At that time Lysias heard say, that Philip, whom Antiochus the king, whiles he lived, had appointed to bring up his son Antiochus, that he might be king,

Var kommet tilbake fra Persia og Media, sammen med kongens hær som var med ham, og at han søkte å ta styringen av affærene.

Was returned out of Persia and Media, and the king's host also that went with him, and that he sought to take unto him the ruling of the affairs.

Derfor dro han i all hast og sa til kongen og kaptainene over hæren og selskapet: Vi avtar dag for dag, og våre proviant er få, og stedet vi beleirer er sterkt, og rikets saker ligger over oss:

Wherefore he went in all haste, and said to the king and the captains of the host and the company, We decay daily, and our victuals are but small, and the place we lay siege unto is strong, and the affairs of the kingdom lie upon us:

Derfor, la oss inngå vennskap med disse mennene, og slutte fred med dem og hele deres nasjon;

Now therefore let us be friends with these men, and make peace with them, and with all their nation;

Og inngå en pakt med dem, slik at de kan leve etter sine lover, slik de gjorde før: for de er derfor misfornøyde, og har gjort alt dette, fordi vi avskaffet deres lover.

And covenant with them, that they shall live after their laws, as they did before: for they are therefore displeased, and have done all these things, because we abolished their laws.

Så kongen og prinsene var enige: derfor sendte han til dem for å slutte fred; og de godtok det.

So the king and the princes were content: wherefore he sent unto them to make peace; and they accepted thereof.

Kongen og prinsene avla også en ed til dem: hvorpå de dro ut av festningen.

Also the king and the princes made an oath unto them: whereupon they went out of the strong hold.

Da kom kongen inn på Sions berg; men da han så stedets styrke, brøt han sin avlagt ed og befalte å rive ned muren rundt om.

Then the king entered into mount Sion; but when he saw the strength of the place, he broke his oath that he had made, and gave commandment to pull down the wall round about.

Deretter dro han i all hast og vendte tilbake til Antiokia, hvor han fant Filip som herre over byen: så kjempet han mot ham, og tok byen med makt.

Afterward departed he in all haste, and returned unto Antiochia, where he found Philip to be master of the city: so he fought against him, and took the city by force.